Et lite steg som gjorde stor forskjell

Mammaen min er 76 år gammel, både fysisk og psykisk redusert og med nydiagnostisert Alzheimer. Ifølge henne klarer hun det meste selv og har liten eller ingen behov for hjelp. Hun bor alene i leiligheten etter at pappa døde, og har til nød gått med på at det kommer noen snille damer og gir henne medisinene på morgenen. Medisin damene som hun kaller dem, de som kommer fra kommunen, altså hjemmetjenesten. Jeg måtte kjempe med mamma i så lang tid - for at hun skulle si ja til dette. Hun bare fnyste av påstanden om at hun ikke husket å ta medisinene.

Det har vært en krevende prosess som datter, det å stå på siden og se at mamma endrer seg over tid. Hun er ikke like stelt som før, hun har gått ned i vekt, sitter mye i ro, skitne klær og skittent i huset. Mamma - som alltid har vært så nøye på dette, og som alltid har stilt opp for familie og venner.

Dagsenter lo hun godt av, når kommunen tilbydde henne det. Lurte på om kommunen hadde fått bedre råd - siden de nå tilbød friske personer en tjeneste hun overhodet ikke trengte.

Jeg hadde flere møter med kommunen og de prøvde å hjelpe meg så godt de kunne. Selv om jeg er oppnevnt som mammas verge, og kunne søke på tjenester for henne - kom vi likevel ikke i mål siden mamma sa nei til alt. Hun ble som en trassig tenåring når de kom for å hente henne til dagtilbudet. 

I ett av møtene med kommunens Hukommelsesteam, kom Gode Øyeblikk opp som et alternativ vi kunne prøve. Et privat tilbud som kunne tilpasse mammas behov og på mammas premisser. 

På deres hjemmeside fant jeg en god oversikt over hva de kunne tilby - og det var særlig tjenesten Hverdagshjelpen som fanget min oppmerksomhet. 

Hverdagshjelpen er en tjeneste som tilbyr praktisk hjelp i hjemmet, og som legger til rette for aktiv deltakelse og hvor det er faste personer som kommer. Kunne dette være noe for mamma ? Kunne dette være inngangsporten til å ta imot hjelp fra andre?

Etter en hyggelig samtale med sykepleier Marlen, fikk jeg god informasjon om tilbudet og deres erfaringer. 

Akkurat som meg opplevde de at mange pårørende strevde med å få sine til å ta imot hjelp, og at det var en krevende situasjon å stå i over lang tid. Hverdagshjelpen var en ny tjeneste fra Gode Øyeblikk, men allerede etter kort tid hadde de erfart at dette tilbudet gjenspeilet et stort behov både hos pårørende og brukere. De erfarte også at det var lettere for pårørende å foreslå og få aksept hos sine, for å ta imot denne type hjelp enn andre tilbud de hadde snakket om. 

Noen uker senere dro jeg innom mamma på tur til byen. Jeg hørte latteren hennes i det jeg åpnet døra. Der, i stua, var hun og Karine (fagperson fra Gode Øyeblikk) i full gang med å potte om planter. 

Karine har fått mamma med på å støvsuge, vaske litt og rydde litt i huset. Karine er blitt en kjærkommen fast person hos mamma, som jeg ser mamma har tillit til og har bidratt så fint inn i mammas hverdag. 

Som datter er jeg så takknemlig for at jeg kan dra til mamma, bare som datter for å besøke henne og ikke bare må vaske, rydde og passe på alt i huset. Det er en bedre tone mellom oss, og jeg er så glad for at Karine bare er en telefon unna dersom jeg har behov for råd og veiledning. 

Mamma startet med tilbudet annenhver uke, nå er Karine her hver uke og de fyller timene med de mamma trenger. I forrige uke var det dusj, hårrulling og fotbad. Denne uken har det vært huslige gjøremål og potting av planter.

Jeg kan virkelig anbefale tilbudet til andre!

– Solveig, datter