Pappa skal flytte på sykehjem – hva nå?

For mange pårørende skjer dette raskere enn man rekker å forberede seg på. Én telefon. En ledig plass. Lite tid til å tenke. Plutselig skal pappa flytte fra sitt eget hjem og inn på sykehjem – ofte fra den ene dagen til den andre.

For noen pårørende kjennes det som en lettelse, fordi man vet at pappa nå får en trygg plass å bo og nødvendig hjelp hele døgnet. Mange blir nok også overrasket over at, til tross for at man kanskje har ventet lenge på en sykehjemsplass, så kan man kjenne på en følelse av sorg, uro og dårlig samvittighet. Sorg over at livet ble annerledes enn man hadde håpet. Uro for hvordan det vil bli for pappa på sykehjemmet, og dårlig samvittighet – selv når man vet at flyttingen var både riktig og nødvendig.

Disse følelsene utelukker ikke hverandre. Det er fullt mulig å være lettet og bekymret på samme tid, eller å kjenne på sorg samtidig som man vet at dette er den beste løsningen. Mange pårørende har stått i omsorg over lang tid før flyttingen, ofte med stort ansvar og lite hvile. Når ansvaret plutselig endrer form, kan det derfor også oppstå en tomhet eller en følelse av å ha «sviktet», selv om man i realiteten har gjort alt man kunne – og mer til. Dette er helt normale reaksjoner i en stor livsovergang.

Det er også i denne fasen spørsmålene melder seg: Hva skjer nå? Hva koster dette egentlig? Hvilke rettigheter har pappa? Mister han de andre tilbudene han har? Og hva gjør vi hvis det viser seg at han trenger mer enn det sykehjemmet har kapasitet til å gi?

Denne teksten er skrevet for deg som står midt i dette. Målet er ikke å gi deg alle svar, men å gi deg oversikt nok til å ta gode valg – uten å drukne i detaljer.

Når overgangen skjer brått

I praksis skjer flytting til sykehjem ofte raskere enn både den som skal flytte og de pårørende er forberedt på. Sykehjemsplasser tildeles gjerne når behovet blir akutt - for eksempel etter et fall, en infeksjon, en raskt eskalerende funksjonssvikt eller akutt forverring av kognitiv tilstand. I andre tilfeller har man stått på venteliste over tid, og så kommer beskjeden plutselig: Det er blitt ledig plass på et sykehjem, og som regel er det forventet at den tildelte plassen skal tas i bruk raskt. Gjerne med innflytting i løpet av noen få dager.

Konsekvensen er at pårørende får svært kort tid til å planlegge, og forberede både seg selv og pappa eller mamma mentalt på det som skal skje. Det handler ikke bare om selve flyttingen, men også om de mange parallelle prosesser som settes i gang samtidig: Hva skjer med boligen? Hva må tas med? Hvem informeres? Hvordan blir økonomien? Og hvordan forbereder man pappa – når han kanskje selv ikke fullt ut forstår hva som skjer?

I denne fasen er det vanlig å kjenne på et sterkt ansvar, kombinert med følelsen av å henge etter. Mange pårørende beskriver en opplevelse av å måtte ta store avgjørelser på andres vegne, uten å føle seg ferdig tenkt eller følelsesmessig klar. Det er krevende, og det er normalt.

Når selve flyttingen skjer, er det lett å bli opptatt av det praktiske. Samtidig er det ofte de små, menneskelige tingene som betyr mest i overgangsfasen. Like viktig er det å formidle til sykehjemmet hvem pappa er som person. Hvilke vaner, interesser, døgnrytme, hva som gir han ro og hva som kan utløse uro. Dette er verdifull informasjon for dem som skal gi omsorg og støtte i overgangsfasen.

Det er også helt greit å være tydelig på egne grenser som pårørende i denne fasen. Du trenger ikke ha full oversikt med én gang. Det er verken realistisk eller forventet. Det holder å få på plass det mest nødvendige først – trygg innflytting, grunnleggende informasjon og kontakt med sykehjemmet. Resten kan tas steg for steg. Mange praktiske og økonomiske spørsmål lar seg løse etter hvert, når situasjonen har fått satt seg litt og dere har fått puste.

Hvordan utsette innleggelse på sykehjem - Privat hjelp i hjemmet er et alternativ

Sykehjemsplass er ofte nødvendig og riktig, men for mange familier er ønsket å bo hjemme så lenge som mulig. Det er her et godt, privat supplement kan være avgjørende for å opprettholde livskvalitet, trygghet og funksjon.

Gode Øyeblikk er et privat helse- og omsorgstilbud som er spesialisert på å bidra når de kommunale tjenestene ikke er tilstrekkelig. Et helse- eller aktivitetstilbud fra oss kan bidra til å utsette sykehjemsinnleggelse og legge til rette for at pappa kan fortsette å bo hjemme så lenge som mulig. Våre helsefagarbeidere og sykepleiere hjelper med det som gir økt livskvalitet: helsefaglig oppfølging, strukturert aktivitet, tilstedeværelse, en trygg relasjon, individuelle tilrettelegginger og meningsfulle øyeblikk.

Dette sikrer at pappa får den ekstra oppfølgingen han trenger for å opprettholde funksjon og trygghet, og dermed bidra til at han kan bo hjemme så lenge som mulig.

Mange opplever at en tidlig investering i privat hjelp, fremfor å vente på en krise, er økonomisk fornuftig, samtidig som det gir pappa økt livskvalitet. 

Hva betyr det økonomisk å flytte på sykehjem?

Dette er et av de viktigste temaene, og samtidig et av de mest misforståtte: 

Sykehjem er ikke gratis.

Når pappa får fast sykehjemsplass, skal han betale en egenandel til kommunen. Denne beregnes i hovedsak ut fra inntekt som pensjon og eventuelle andre inntekter (trygdeytelser, renter, etc.), men ikke ut fra formue. Det betyr at boligens verdi og sparepenger eller annen formue ikke tas med i beregningen, det er kun pappas  inntekter som legges til grunn for egenandelen. 

I praksis innebærer dette ofte at en stor del av pensjonen går til å dekke oppholdet på sykehjem. Kommunen kan ikke kreve høyere betaling enn det plassen faktisk koster, og dere har rett til å få en skriftlig og forståelig beregning.

Etter at egenandelen er trukket fra skal pappa sitte igjen med noen egne midler til personlig bruk. For eksempel til klær, frisør, små innkjøp, gaver og egne behov.

Et konkret eksempel kan gjøre dette tydeligere:

Et eksempel – hva betyr det i kroner og øre?

Sykehjemsplassen betales ut fra inntekt før skatt. I dette eksempelet ser vi bort fra eventuelle andre inntekter og bruker en årlig brutto pensjon på 300 000 kroner, tilsvarende 25 000 kr brutto per måned.

Beregningspost	Beløp (årlig)	Beregning	Egenandel (årlig)
Pensjon (grunnlag)	300 000 kr	300 000 kr (25 000 kr)
Fribeløp ca. (trekkes fra først)	10 000 kr	10 000 kr
Minstebeløp til eget bruk (trekkes fra)	25 % av 1G	32 500 kr
Inntekt å betale av	257 450 kr
Inntekstgrunnlag for  75 %  Egenandels sats (opp til 1G)	130 000 kr	130 000 kr * 75%	97 500 kr
85 % Egenandel over 1G	127 450 kr	(257 450 kr  - 130 000 kr) * 85%	108 333 kr
Sum egenandel per år ca.			205 833 kr
Sum egenandel per mnd ca.			17 153 kr

Hva sitter pappa igjen med?

• Av en månedlig pensjon på 25 000 kr (før skatt) betaler han ca. 17 153 kr i egenandel til sykehjemmet.

• Siden fribeløpet og minstebeløp til eget bruk trekkes fra, sitter pappa igjen med rundt 94 167 kr. per år eller ca. 7 847 kr per måned før skatt.

• Pappa skal betale 22 % skatt som beregnes ut fra pappas brutto årlig pensjon på300 000 kr * 22 % = 66 000 kr i skatt.  

• Pappa sitter da igjen med kr. 94 167 kr - 66 000 kr = 28 167 kr per år = 2 347 kr per mnd  - som er mindre enn mistebeløpet på kr. 2 708 kr.

• For å løse dette må man søke Skatteetaten om å endre skattetrekket til pappa, slik at beløpet han sitter igjen med før skatt er tilstrekkelig til å dekke skatten OG sikre at han sitter igjen med det lovpålagte minimumsbeløpet til personlig bruk

Kort oppsummert:

Som dette eksempelet viser så innebærer flytting til sykehjem at det meste av pensjonen går til å dekke sykehjemsplassen (egenandelen), men at pappa skal sitte igjen med et begrenset, men lovpålagt, beløp til personlig bruk.

Mange pårørende blir overrasket over hvor lite som faktisk blir igjen, og det er derfor viktig å få dette forklart tidlig – både for å forstå situasjonen og for å kunne planlegge fremover.

Hvis mamma fortsatt bor hjemme, skal kommunen ved beregning av egenandelen ta hensyn til dette. Regelverket er laget for å sikre at ektefelle ikke blir sittende igjen med for lite å leve av. Samtidig er det viktig å være klar over at dette sjelden “ordner seg selv”. Som pårørende må man sjekke grunnlaget for egenbetalingen, be om en gjennomgang, stille spørsmål for å sikre at riktige hensyn faktisk er tatt.

Rettigheter, tjenester og det nye hjemmet

Når pappa flytter på sykehjem, overtar institusjonen ansvaret for nødvendig pleie, medisinsk oppfølging og tilrettelegging i hverdagen.

Det som er viktig å være klar over er at når pappa flytter på sykehjem så faller alle andre kommunale tjenester som støttekontakt, hjemmetjenester og dagtilbud bort. Det betyr at kjente rutiner, sosiale arenaer og aktiviteter i løpet av uken blir borte over natten.

Det er også viktig å huske at sykehjemmet ikke bare er en institusjon. Det er pappas nye hjem. Hvordan rommet oppleves, har stor betydning for trygghet, orientering og livskvalitet. Særlig for personer med kognitiv svikt eller demens. Kjente møbler, bilder, lamper, et teppe, radioen han alltid har brukt eller fotografier av familien og viktige øyeblikk kan gjøre overgangen langt mindre brutal. Dette er ikke pynt – det er en del av omsorgen. Et rom som føles personlig og gjenkjennelig, kan redusere uro og bidra til trygghet i en ny og krevende fase.

Gode Øyeblikk: Et supplement når pappa bor på sykehjem

Sykehjemmet skal dekke grunnleggende behov på en faglig forsvarlig måte. Samtidig vet mange pårørende at det ikke alltid betyr at alle individuelle behov blir fullt ivaretatt. Noen trenger mer sosial kontakt, mer én-til-én-tid, mer aktivitet eller bare flere rolige øyeblikk med et menneske som faktisk har tid.

Gode Øyeblikk kan være en god samarbeidspartner for deg som ønsker å supplere tilbudet på sykehjemmet. 

Per i dag bor rundt halvparten av våre brukere på sykehjem. Vår oppgave er ikke å erstatte sykehjemmets ansvar, men vi bidrar ofte med det som mange opplever er mangelvare: aktivitet, tid, tilstedeværelse, relasjon og individuelle, meningsfulle øyeblikk – alt basert på den enkeltes helsesituasjon og behov. Tilbudet gis alltid i tett dialog med pårørende.

En ny rolle for deg som pårørende

Når pappa flytter på sykehjem, skjer det ofte også en stor endring i din rolle som pårørende. For mange betyr dette at man, for første gang på lenge, kan få lov til å gå tilbake til å “bare” være pårørende. Ikke pleier. Ikke koordinator. Ikke aktivitør, advokat og forkjemper på heltid.

Det kan være en lettelse. Og samtidig veldig uvant. Mange kjenner på en slitenhet som først kommer til overflaten når ansvaret faktisk slipper taket. Selvivaretakelse er ikke et “luksusgode” i denne fasen, det er helt nødvendig. Det er lov å si at man er sliten. Det er lov å trenge en pause. Og det er lov å ta imot hjelp.

For noen pårørende kan det være avgjørende å få avlastning i en periode – enten for å hente seg inn igjen, eller som et varig supplement. Her kan Gode Øyeblikk være en samarbeidspartner som både ivaretar pappa og gir dere som pårørende rom til å puste, uten dårlig samvittighet.

Oppsummering

Når pappa skal flytte på sykehjem, skjer det ofte raskt og uten særlig tid til forberedelser.

• Planlegging av fremtiden: Vurder private tjenester som Gode Øyeblikk tidlig for å styrke hverdagen hjemme og utsette innleggelse på sykehjem. Dette kan være økonomisk gunstig, samtidig som pappa får fortsette å bo hjemme så lenge som mulig.

• Økonomi: Økonomien endres mer enn mange er klar over, og det er viktig å få tydelig informasjon og skaffe seg oversikt tidlig. Spesielt dersom ektefelle skal fortsette å bo hjemme. Søk om endring av skattekort.

• Sykehjemmet - det nye hjemmet: Sykehjemmet blir pappas nye hjem. Derfor er det viktig hvordan dette hjemmet utformes. Det har stor betydning for trygghet og livskvalitet, spesielt dersom pappa har en demensdiagnose.

• Endring av pårørenderollen: Ved innleggelse på sykehjem endres også pårørenderollen. Ofte fra å være “alt på én gang”, til å få mulighet til å kun være pårørende igjen.

Sykehjemmet skal dekke nødvendige behov, men ikke alle behov er like. For noen familier kan supplerende tjenester fra Gode Øyeblikk være et verdifullt tillegg, enten hjemme eller på sykehjemmet, for både pappa og for dere som pårørende.

Det finnes ingen fasit.

Men det finnes kunnskap, støtte og gode samarbeidspartnere. Og det finnes rom for å gjøre dette på en måte som er både verdig, gjennomtenkt og bærekraftig – for hele familien.